Publisert artikkel om bruk av gruppediskusjoner
12/11/2024
Tirsdag 10. desember ble artikkelen "Group discussions: an active learning resource for school and kindergarten leaders?" publisert i tidsskriftet Educational Research. Forfatterne av artikkelen er SePUs Ann Margareth Gustavsen og en av våre kollegaer på rektorutdanningen (OsloMET), Kirsten Foshaug Vennebo. Selv om artikkelen omhandler bruk av gruppediskusjoner i videreutdanning, vil resultatene være like aktuelle i ledelse av forbedringsarbeid i barnehager og skoler.
Bakgrunnen for artikkelen er at gruppediskusjoner ofte brukt som en form for aktiv læring for å støtte studentene i deres læring og kunnskapsutvikling utover det tradisjonelle forelesninger gir. Imidlertid har slike studentsentrerte læringstilnærminger og metoder fått liten oppmerksomhet i empirisk forskning i høyere utdanning.
Artikkelen kan leses i sin helhet her.
Sammendrag av artikkelen på norsk
Formålet med denne studien var å undersøke hvordan gruppediskusjoner, som en forlengelse av forelesninger, kan bidra til studentenes læring. Problemstillingen er: Hvordan oppfatter studentene gruppediskusjoner om en forelesning som bidrar til deres læring; og hva kan vi lære av dette om vår egen undervisningspraksis?
For å kunne besvare forskningsspørsmålet ble det innhentet data både gjennom studentenes refleksjonsnotater og observasjoner av gruppediskusjoner i en undervisningsøkt på et videreutdanningsstudie for barnehage- og skoleledere.
Resultatene indikerte at gruppediskusjoner som forlengelse av forelesninger kan gi læringsmuligheter som fremmer studentenes læring, både kollektivt og individuelt. Det er noen momenter som trekkes frem som viktig for at gruppediskusjoner skal bidra til studentenes læring:
- Organisatoriske forhold som studentene nevnte trakk frem spesielt, var faktorer som tidsfordeling, gruppesammensetning og gruppeledelse. At gruppediskusjonen fant sted umiddelbart etter forelesningen mens innholdet ennå var i fersk minne, at læreren klart og eksplisitt kommuniserte tidsrammen for diskusjonene, og at gruppene var homogent sammensatt.
- Samtaleklimaet i gruppesamtalene var effektivt for å støtte elevenes læring når det var preget av åpenhet, engasjement, forståelse og støtte. Studentene fremhevet også viktigheten av effektiv gruppeledelse og å sikre at alle deltok i diskusjonen.
- Oppsummering av forelesningsemnet var et annet moment studentene trakk frem som gunstig for læringen deres. Dette var angivelig nyttig for å hjelpe dem å finne ut hvordan de forsto innholdet som ble presentert og ga en mulighet til å utforske temaet kollektivt og dypere. Prosesser for gjensidig meningsskaping, inkludert deling av ideer og erfaringer, gjorde studentene i stand til å relatere den presenterte teorien til deres egen praksis og, der det var nødvendig, utfordre teorien som ble presentert.
- Å lære av andres praksis ble fremmet som nyttig for studentenes læring. Hvorvidt denne delte læringen var basert på det teoretiske rammeverket, eller på erfaringer hentet fra praksis, ser ut til å være sekundært. Noen elevers refleksjonsnotater viste for eksempel at de bedre forsto sin lederrolle og forhold til skoleeieren sin, som et resultat av å ha lyttet til og diskutert andres erfaringer. Dessuten fanget observasjonsdataene eksempler på at noen elever kommenterte at dette hadde bidratt til å klargjøre tankene deres, med ny innsikt og forståelse som dukket opp i samspillet mellom praktisk, erfaringsmessig og teoretisk kunnskap.
- Å relatere innhold til egen lederrolle ved å utveksle erfaringer fikk studentene nye ideer, praktiske eksempler og innsikt i egne lederhandlinger. Studentene fikk også økt kunnskap om hvordan de kunne ta nye tilnærminger i sine lederroller
Til tross for flere viktige momenter om hvordan gruppediskusjoner kan støtte studentenes læring, finner artikkelen også at organisatoriske og strukturelle forhold knyttet til oppgavedesign av dårlig kvalitet og enkelte elementer i selve diskusjonene kan hemme læringspotensialet.